blank blank blank blank
   
blank
blank  Indikasjoner   |   Gen/locus   |   NGS genpanel   |   Laboratorier   |   Ordbok   |  Lenker  |  Hvordan bruke portalen  |  Nyheter  |  Hjem |  
blank
blank
blank  
 

Mistanke om kromosomavvik

Fra mikroskopi til matriser/kopitallsanalyse og NGS genpanel

 

Balanserte og ubalanserte kromosomavvik

Kromosomavvik er av to hovedtyper, enten ubalanserte (tap eller ekstra kopier av en kromosomregion, dvs delesjon, duplikasjon eller triplikasjon) eller balanserte (translokasjoner, insersjoner og inversjoner)

a) Balanserte kromosomavvik gir vanligvis ingen kognitiv fenotype eller misdannelser hos personen, men kan disponere for ubalansert avvik hos avkom. Det er viktig å sjekke for dette ved infertilitet, gjentatte aborter eller ved visse ubalanserte avvik hos foster/barn.

b) Ubalansert kromosomavvik (kopitallsavvik) kan ha størrelse fra noen tusen basepar (Kb) til flere megabaser (Mb). Mindre kopitallsvarianter trenger ikke å gi noen fenotype (normalvarianter), evt kan det foreligge redusert penetrans (kalles gjerne sårbarhetsvarianter), mens større kopitallsavvik (= kromosomfeil) nesten alltid medfører lærevansker eller psykisk utviklingshemming ±ulike misdannelser Store kromosomfeil er også en vanlig årsak til spontanabort.

Standard lysmikroskopisk kromosomanalyse (karyotyping, G-banding)

Dette er den eneste rutineanalysen som oppdager balanserte kromosomavvik. Karyotyping gjøres derfor fortsatt ved utredning av habituell abort og infertilitet. Ved mistanke om for mange kjønnskromosom (Klinefelter syndrom, dobbel-Y syndrom, trippel-X syndrom) eller trisomi 13,18 eller 21, så kan man”screene” med en enkel DNA-basert test (DNA trisomitest), og kun individer med avvik eller usikre funn på denne testen trenger å karyotypes (for å avklare om det foreligger spesielle varianter av trisomier f.eks). Ved mistanke om Turner syndrom er karyotyping fortsatt førstevalget.

DNA trisomitest og kopitallsanalyse ved fosterdiagnostikk

For å få hurtig svar på om et foster har monosomi X (Turner syndrom) eller trisomi 13, 18 eller 21, brukes nå en DNA-basert trisomitest som primæranalyse. Kun dersom trisomi påvises, vil videre utredning med karyotyping (av foster eller foreldre) være indisert, og da primært for å avklare gjentakelsesrisiko. Spesielle trisomi-varianter som ubalanserte robertsonske translokasjoner og isokromosom f.eks kan gi øket gjentagelsesrisiko dersom en av foreldrene er bærer. Dersom det foreligger vekstavvik og/eller alvorlige misdannelser hos fosteret, men ingen vanlig trisomi, er en matrise-basert kopitallsanalyse en bedre test enn karyotyping. En DNA-basert kopitallsundersøkelse er ti ganger mer sensitiv enn karyotyping og langt mer spesifikk, og falskt positive funn pga. dyrkningsartefakter (i morkake- eller fostervannsprøver) kan unngås.

Kopitallsanalyse ved diagnostikk av utviklingshemming og misdannelser

Kopitallsanalyse er indisert hos alle med utviklingshemming, og dersom syndrommistanke også ved større lærevansker. Se for øvrig under hovedkategorien «Utviklingshemming og lærevansker» i venstremenyen for videre råd om teststrategi. Det vil ofte være aktuelt å følge opp med et NGS genpanel dersom kopitallsanalyse har vist normalt resultat. Dersom det kun foreligger lærevansker/ADHD/ASD, er en målrettet MLPA-basert sårbarhetsvariantanalyse den beste primærundersøkelsen.

FISH-tester og MLPA

FISH tester brukes per i dag hovedsakelig av laboratoriet ved finkartlegging av kromosomavvik. FISH-tester for spesifikke tilstander (f.eks delesjon 22q11.2) er erstattet av DNA-baserte MLPA-tester som er bedre og billigere.  

• Informasjon om indikasjonen (OMIM nr.: )
   


Alle enkeltanalyser for denne indikasjonen

> Kromosom: Alle kromosomer Vis evt. andre indikasjoner for kromosom 
> Locus: Spesifikt locus i genomet Vis evt. andre indikasjoner for locus 
> Kromosom: Utvalgte kromosomer Vis evt. andre indikasjoner for kromosom 
blank  
blank
 
Norsk Portal for Genetiske Analyser
 
Oversikt over de medisinsk-genetiske analysene som til enhver tid utføres i Norge.